Funkas Torbjørn Helland Solhaug refererer fra konferansen for universell utforming. Er universell utforming et nødvendig onde eller en merverdi som skaper positive bedrifts- og samfunnsøkonomiske effekter? Sannheten er definitivt sistnevnte, men altfor mange tror dessverre det første.

I 2009 kom Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL), som kort oppsummert gjør det ulovlig å utestenge brukere med ulike funksjonsnedsettinger fra allmenne og offentlige situasjoner og funksjoner. Det handler om retten til å delta, som Geir Lippestad uttrykte, og den retten gjelder både for barns lek, tenåringens shopping og den voksnes behov for offentlig tjenester – og alt mulig innimellom disse.

Er loven nok?

Det er anslagsvis 485 000 offentlige og private virksomheter i Norge. Noen presenterer seg bare fysisk i form av butikklokaler, men en stor andel har også nettsteder der brukere kan bestille produkter eller tjenester. En stor andel havner innenfor lovens rekkevidde gjennom å være "av allmennhetens interesse", men den gruppen som i hvert fall til en viss grad er universelt utformet havner i klart mindretall.

Dessverre så vi i ett av foredragene en eiendomsutvikler som tror de tenker på universell utforming, når de egentlig bare driver universell kosmetikk. Det hjelper ikke med ledelinjer dersom de fører rett i veggen. Hvis man bygger helt ny kantine, og man faktisk har universell utforming i tankene, kan man ikke da sørge for å få alt riktig på første forsøk, i stedet for å si "Vi har ikke fått til alt, men det får vi ta senere"? Dyrere blir det også hvis noe må bygges om.

Det handler om lyst!

Peter Groth fra eiendomsutvikleren Aspelin Ramm uttalte at de har det gøy når de jobber med universell utforming. For oss er dette drømmeholdningen hos en privat aktør! De gjør det fordi de har lyst, fordi de ser samfunnsgevinsten og tar sin del av samfunnsansvaret, og de ser også at det er bedriftsøkonomisk gevinst av å satse på universell utforming. Universell utforming skaper større kundegrunnlag og økt omsetning – vår egen Susanna Laurin kunne referere til et konkret eksempel hvor investeringene var tjent inn på halvannet år.

Det handler om bevissthet!

Ettersom loven gjelder virksomhetene som benytter lokalene, og ikke de som eier lokalene, er det virksomhetseiernes eget ansvar å sørge for at deres egne lokaler er universelt utformede. Problemet er at loven har liten bevissthet i denne gruppen, og private borgere for den del. Dermed er det altfor få som stiller krav til eiendomsforvalterne, og altfor få som klager på virksomheter som ikke oppfyller kravene. Med dagens klagerate på omtrent 100 klager i året, er vi definitivt ikke mål til 2025.

Det handler om fokus!

Universell utforming trenger ikke handle om rullestolbrukere, blinde mennesker og stygge løsninger. Det kan like gjerne handle om estetikk, funksjonalitet, færre ulykker og høyere gevinst. Så hvorfor er det da nesten ingen som snakker om disse tingene? Unødvendige ulykker i trapper og mot glass koster anslagsvis 9 mrd. kroner i året. Universelt utformede løsninger kan gi en estetisk og funksjonell merverdi som skaper glede og økte besøkstall, og samtidig fjerner frustrasjon.

Får vi fokuset over på disse elementene, slipper vi å dra flertallet baklengs inn i fremtiden, for da vil alle se at universell utforming er til glede for alle.

Torbjørn Helland Solhaug, Funka