I Norge deler Difi ut stjerner til nettsteder innenfor offentlig sektor som oppfyller visse krav. Det er en måte å rette fokus mot tilgjengelighet og det har fått et visst gjennomslag. I løpet av våren har Difi gått ut med kriteriene sine på høring slik at allmennheten kan ytre seg om innholdet i disse.

Difi sine stjerner retter seg mot tre områder med 10-12 målepunkter innenfor hver del:

• Tilgjengelighet
• Brukbarhet
• Innhold

Det vi har kommentert er den delen som Difi kaller Tilgjengelighet. Vi skulle nok heller kalt det for ”teknisk tilgjengelighet som det går an å måle automagisk”. For det er naturligvis det denne undersøkelsen dreier seg om. Målingen tar totalt en time og et kvarter pr nettsted.

Hva er målet?

Det største problemet med denne typen av målinger er at de risikerer å kommunisere helt feil signaler. At man med et så lite antall automatiserte målepunkter kaller noe for ”tilgjengelig”, risikerer å gi et inntrykk av at man er ferdig når man har oppnådd seks stjerner i Difi sin måling. Men seks stjerner betyr jo egentlig ikke en gang at nettstedet er mer tilgjengelig enn en nettside som bara har fått en stjerne! Forutsetningene er bedre og trolig er 6-stjerne-webben bedre enn 1-stjernewebben, men det er ikke sikkert. Risikoen er altså at man med så enkle målinger hemmer de som raskt kommer ” i mål”. Vi merker dette når vi prater med potensielle kunder i offentlig sektor i Norge. Det er lett å nøye seg med full pott i en måling som ledelsen ser i avisen. Det holder liksom! At brukerne fortsatt kan ha problemer med løsningen og at dette må man gjøre noe med, blir dessverre vanskelig å gå gehør for internt.

Generelt hører vi veldig lite snakk om brukeren på konferanser om tilgjengelighet i Norge. En del snakker om Difi sine stjerner, mange prater om diskrimineringslovgivningen og noen få om at nettsider som validerer får bedre treff i søkemotorene. Men veldig få – ofte ingen – prater om brukerne. Hvorfor gjør man over hodet dette om man ikke skal ha brukerne i fokus? På Difi sin konferanse som presenterte fjorårets vinnere var det ingen personer, hverken blant publikum eller på podiet, med synlige funksjonsnedsettinger. Ingen pratet om hvordan økt tilgjengelighet kan bety noe for mennesker av kjøtt og blod.

Det kalles kvalitet men er noe annet

Flere av punktene sjekker om enkelte ting finnes på webben (RSS, interaksjon, innlogget selvbetjening mm.), men Difi sjekker ikke kvaliteten, nytten, brukbarheten eller tilgjengeligheten i tjenesten, om den er lett å bruke, fungerer sammen med hjelpemidler eller om man får en forståelig hjelp når noe går feil. Det er tvilsomt om selvbetjening i seg selv – nesten uansett hvordan den fungerer – er noe positivt for brukeren.

Spesielt brukere med hjelpemidler, uvante eller forsiktige brukere, personer som har problemer med å lese og skrive eller forstå har stort behov av at tjenester er intuitive og velfungerende sett fra brukerens ståsted.

På de få områdene der automatiske verktøy faktisk er relevante, velger man ikke å benytte det de er bra på: kvantitative målinger. For eksempel skjer valideringen av html-koden på startsiden og en underside på nivå 2. Hvorfor ikke kontrollere 100 sider og sette opp et kriterie om at eks. 95 % av sidene skal validere helt? Det virker ikke gjennomtenkt.

Det viktigeste mangler

Noen av punktene kjennes irrelevante, andre har alt for snille krav. I stedet for å måle Alt-tekster som er noe av det minst betydningsfulle for brukeren, burde man konsentrere seg om det som gjør en forskjell for virkelige mennesker, som eksempel:

Vi savner et punkt som kontrollerer at skjemaer skal være riktig kodet. Dette er en nøkkelfaktor i 2011, siden interaktiviteten blir stadig viktigere på nettsteder. På dette punktet er den tekniske tilgjengeligheten viktig for at hjelpemiddelbrukerne skal ha mulighet til å bruke skjemaene.
Dette ser ikke Difi på i det hele tatt.

Vi savner et punkt om hvordan man kan styre og legge inn informasjon i løsningene, og om mobile nettlesere. P.t. burde det meste fungere i mobiler og det skal være mulig å navigere med tastatur og pekeskjerm. I følget bransjeorganisasjonen European Interactive Advertising Association, EIAA surfer 14 % av nordmenn og 20 % av svenskene med mobilen minst en gang i uken.

Vi savner et punkt om forståelighet. Riktignok er WCAG 3.1.5 på nivå AAA og dermed utenfor det vi regner med vil omfavnes av de nye forskriftene til loven, men det er uansett svært relevant for mange brukere. Om dere ikke ser at det passer blant punktene om tilgjengelighet, kunne det løftes opp i noen av de to andre delene av kravene til stjerner. Sett fra brukerens ståsted er dette det aller viktigste punktet. Hva skal man med teknisk tilgjengelighet med ubegripelig innhold?

Punkt for punkt

1.1 ALT-tekster - 1.1 – Nettstaden brukar alternativ bildetekst, åpner i nytt vindu
Hvis man bare skal ha 11 målepunkter for å gi et bilde av tilgjengeligheten på et nettsted, er det litt merkelig å prioritere dette punktet. De aller fleste nettsteder går det utmerket an å bruke selv om man som blind ikke får bildenes innhold forklart. I offentlig sektor har dessuten nettsidene som regel alt for få bilder, dessverre. Med bilder som virkelig gir støtte til brukeren skulle mange flere forstå innholdet både lettere og raskere. Men slik som offentlig sektors nettsider ser ut i dag, måle at bilder har ALT –tekster og la det være grunnlag for å dele ut stjerner i en test av kvalitet, det virker helt bakvendt. Bildene som benyttes er i stor grad dekorbilder. Det er naturligvis høflig og demokratisk riktig at man forklarer hva som er på bildene, men for sluttbrukeren er det et av de minst viktige punktene i hele WCAG.

Ikke dermed sagt at man ikke skal benytte gode Alt-tekster, men vi synes ikke man skal prioritere å måle i forhold til dette kriteriet.

1.2 Lenker skiller seg fra brødtekst med mer enn bara farge - 1.2 – Lenkjer skil seg ut frå vanleg tekst, åpner i nytt vindu
Et meget viktig punkt der kriteriene for poengutdelingen etter vårt syn er alt for snille.

Om halvparten av lenkene ikke er visuelt markert, bryter jo nettstedet med reglene om konsekvens og blir dermed veldig vanskelig å navigere i.

Allikevel gir det poeng i Difi sin måling. Ikke spesielt logisk.

1.3 Relative mål - 1.3 – Skriftstorleiken kan endrast, åpner i nytt vindu
Punktet er foreldet, zooming har fått så stort gjennomslag at de store nettleserne ikke lenger støtter forstørring på den gamle måten. Det man i stedet bør måle er om det går an å forstørre grensesnittet slik at designet og lesbarheten beholdes. Riktignok finnes det tilfeller da relative mål kan ha betydning, eksempelvis når det handler om liquid layout, men punktet gir uansett svar på feil spørsmål.

1.4 Tabeller - 1.4 – Datatabellar er tilgjengelege, åpner i nytt vindu
At man oppnår 3 poeng fordi nettsiden ikke har tabeller er en misforståelse av WCAG. Datatabeller skal presenteres i tabellform, det er bara layout-tabeller som man skal unngå å bruke.

1.7 Kontrast - 1.7 – Kontrasten på nettstaden er tilstrekkeleg, åpner i nytt vindu
Et viktig punkt der kriteriene er for snille. Dessuten bør man med flere parametere når man måler kontrast, som f.eks. skrifttyper og størrelse, noe som er helt avgjørende for hvor høy kontrast som er nødvendig for å få god lesbarhet.

1.10 Språkkoder (lang) - 1.10 – Nettstaden sitt språk er oppgjeve, åpner i nytt vindu
Dette punktet omfatter svært få brukere og brukerne påvirkes kun marginalt. For at en hjelpemiddelbruker med opplesende software skal kunne ha glede av språkkoden, må personen ha to stemmer fra samme leverandør i samme hjelpemiddel. Mange hjelpemidler kan ikke engang håndtere lang-koden, slik at brukeren må skifte språk manuelt.

Hvor mange blinde tospråklige personer som synes det er vanskelig å lære seg kommandoene på to språk finnes det egentlig?

1.11 Validering - 1.11 – HTML er korrekt koda på nettstaden, åpner i nytt vindu
På lang sikt er det strategisk viktig at nettsteder validerer, siden det gjør det lettere å utvikle hjelpemidler som fungerer bra i alle nettlesere som følger standarden. For den enkelte brukeren er det ikke så viktig at nettsiden validerer.

Dette er et av de stedene der automatiske verktøy kunne hatt en høy relevans. I denne målingen ser dere på validering på startsiden og på en underside. Hvorfor ikke kontrollere minst 100 sider med et automatisk verktøy og sette et kriterie om at +95 % av sidene skal validere helt.

Internettstatistikk om mobilsurfing, åpner i nytt vindu